Feelgood på frammarsj

Av: Jorid Mathiassen

I Sverige har feelgood-sjangeren blitt mer anerkjent de siste årene. Mye tyder på at det samme er i ferd med å skje i Norge.

 

Caroline Säfstrand er en av Sveriges mest kjente feelgood-forfattere, og er aktuell på norsk med romanen Villa Havbris (oversatt til norsk av Kari Engen). Hun har skrevet en rekke romaner og har merket at sjangeren har fått høyere status.

– Da jeg debuterte i 2014, hadde man bare så vidt begynt å snakke litt om feelgood, men i dag har sjangeren nærmest eksplodert i Sverige. Jeg tror kanskje vi er litt unike i den sammenhengen. På bokmessen i Göteborg i fjor var det en egen feelgood-scene, tilsvarende krim-scenen, og det fins en rekke arrangementer og mange nettverk med feelgood som fellesnevner. Og jo flere som skriver og leser, desto sterkere står sjangeren, sier Caroline Säfstrand, som legger til at det seneste året har også kultursidene i de større avisene begynt å omtale feelgood-bøker.

Både lys og mørke

– Hva legger du i begrepet feelgood?

– Som navnet tilsier, er det bøker som til syvende og sist gir oss en god følelse når vi har lest ferdig. Jeg leste om en forskningsrapport som viste at når vi lever oss inn i en fortelling og føler med romanpersonene, så skiller ikke hjernen i så stor grad mellom om det er noe vi selv har opplevd eller om det er noe vi har tilegnet oss gjennom en bok. Og ettersom feelgood ofte handler om mennesker som utvikler seg i løpet av historien, gjennomgår vi som lesere også en utvikling, sier Caroline Säfstrand, som mener at en god feelgood bør inneholde både motgang og dybde.

Du må ned i mørket for å sette pris på lyset, sier Caroline Säfstrand.

– Du må ned i et mørke for å sette pris på og nyte lyset. Og så må slutten være riktig god – og da mener jeg ikke at den skal være sukkersøt, men man må kjenne det i magen at det gikk bra til slutt.

Har et budskap

– Du får muligheten til å overbevise leserne om å velge Villa Havbris, hva vil du si?

Villa Havbris er en bok om hemmeligheter, herligheter og med et budskap mellom linjene. Har du lyst til å bli dratt inn i historien om det tidligere kurbadhotellet Villa Havbris, bli kjent med Sophie som akkurat har arvet huset, med Isak, Martin og Katja som er der for å pusse det opp, og naboen Ella som vet noe om Sophie som ingen andre vet … da skal du velge Villa Havbris. Eller som en bokblogger skrev: «Dette er en annerledes feelgood som overrasket meg flere ganger og bød på mange ulike følelser. Gripende og rørende samtidig som den var lettlest og hjertevarmende.»

Norge kommer etter

Berit Elisabeth Nysæter, butikksjef hos Norli Strømmen Storsenter, og også kjent som Bokhandler Beth, mener at noe er på gang her til lands også. En del myter er imidlertid seiglivet.

– Noen gamle fordommer henger nok fortsatt igjen fra den tiden man snakket om «kiosklitteratur». Uten å snakke nedlatende om serielitteratur, er det likevel en forskjell på den sjangeren og feelgood, men ikke alle har innsett det. At kvaliteten på bøkene i denne sjangeren dessuten er blitt mye høyere i løpet av de siste årene, er nok heller ikke blitt lagt godt nok merke til, mener hun. – At bøker er lettleste, betyr ikke at de er lettvinte eller dårlige, poengterer bokhandleren.

Bokhandler Beth hos Norli Strømmen Storsenter.

Hun ser likevel tendenser til at holdningene er i endring.

– Det er blitt akseptert å si at man «bare» vil ha en god historie, en bok å koble av med. Også vi bokhandlere har blitt flinkere til å løfte fram sjangeren, mener hun, og kommer samtidig med en bønn: – Vi må slutte å kalle det damebøker, det er et negativt ladet ord. Dette er underholdende bøker som gir oss en pause fra en stresset hverdag, og som i tillegg lar oss reise både rundt i verden og gjennom historien. Jeg ser på mange av disse bøkene som en «mykere» måte å lære på.

Viktig å framsnakke

– Hva gjør du i din egen butikk for å fremme sjangeren?

– Jeg har laget en egen avdeling for underholdningslitteratur, der jeg skriver anbefalinger på magebånd festet på bøkene. Personlige anbefalinger er viktig, og når det kommer en kunde og f eks kjøper en faktabok om psykisk helse, anbefaler jeg gjerne en bok av Fredrik Backman, som behandler det samme temaet i romanform. En annen del av formidlingsarbeidet er å legge ut anbefalinger på Facebook og Instagram. Det er viktig å framsnakke både i butikken og på sosiale medier, mener Bokhandler Beth.

– Anemone forlag skal kun gi ut bøker i denne sjangeren, tror du det er en god idé?

– Ja, jeg tror det er lurt. Å rendyrke konseptet viser at man tror på sjangeren, og det vil også være med på å heve statusen. En tydelig linje gjør dessuten at leserne vet hva de kan forvente: gode bøker med sterke historier.

 

Foto: Rasmus Lindahl, privat.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *